Et behov for bil nummer to har brått meldt seg. Som veldig veldig mange andre vurderes det en elbil. Men dette er et helt nytt territorium å utforske. I tillegg til de vanlige tingene som komfort, utseende, pris, kundeservice, etc, må man plutselig vurdere ting som rekkevidde, ladetid, hurtiglading, apper, og sikkert flere ting jeg ikke greier å komme på i farta. Men du for en jungel det skulle være av elbiler.

Etter en del googling, «finning» og annen lesing. Har jeg egentlig kommet frem til at det er fem alternativer for meg. Ford Focus, VW Golf, Hyundai Ionic, Nissan Leaf, og Renalt Zoe. Etter litt søking på nettet og sett litt bilder sier magefølelsen Ford eller VW, men de andre må også prøves. Da vi var ute på jakt etter ny bil tidligere i våres fikk jeg virkelig en upåklagelig opplevelse hos Røhne Selmer (Ford), så en telefon til denne flinke selgeren sto først på listen min. Jeg tar opp telefonen på Torsdag, og får høre at de akkurat har fått inn en utgave av nye Ford Focus Electric. Dagen etter stikker jeg innom hos dem, og får hente ut en helt ny bil. 250km på telleren. I følge dem var jeg den første kunden som får prøve bilen.

Førsteintrykket:

Bilen ser ut som en helt ordinær Ford Fokus. Eneste forskjellen er at det står «electric» på siden av bilen, og bak, og at det ikke er noe bensin lokk bak, men en lade plugg plassert foran førerdøren. Jeg liker egentlig designet på fokusen ganske godt, så her er det ingenting å klage på.

Interiøret

Her er det heller ikke mye å si. Setene i delskinn har et godt og sportslig preg. Liten og kraftig som jeg er, sitter jeg svært godt, noe som er et av de viktigste elementene i en slik prøving. Denne bilen skal jeg sitte i, i minst 1,5 time hver eneste arbeids dag. Sitter jeg ikke godt, er det ikke vits å prøve videre. Her er det ikke mye å si. Jeg sitter behagelig. Det er et fint armlene mellom setene, og et stort fint rom, som er ganske fleksibelt. Her kan du få plass til store dype flasker, og små kaffekopper. Dette var egentlig ganske lurt. Har du en stor og dyp flaske vil den ikke stikke langt opp hvis du justerer denne plassen riktig.

På hver side av speedometeret er det to menyer hvor man kan se litt forskjellig informasjon. Disse menyene styres fint av hver sin «d-pad» på rattet. Vestre side av rattet styrer venstre meny, og høyre styrer høyre. Relativt enkelt og greit. Under på venstre hånd har du kontroller for cruise control, og på høyretelefon / radio – musikk kontroll. Etter mørkets frembrudd dukket det opp noen snertne røde lys rundt i kupeen. Noen liker det, andre liker det sikket ikke. Jeg syntes det egentlig var litt kult.

Reklame:

Sync 3 med Android Auto

Sync 3 har jo nå vært i bilene til Ford en stund. Jeg har bare tidligere prøvd Sync 2, og forsåvidt vært fornøyd med det. Sync 3 var en ny opplevelse, og en positiven sådan. Menysystemet var utrolig lett å skjønne. Ingen problemer her. Så snart telefonen var paret med bilen fikk jeg også opp spotify som en egen media kilde. Alt her var super enkelt. Spotify valget inneholder spillelister søk, og en ellers bra navigasjon i Spotify. Sync 3 fungerte såpass bra at føler at jeg ikke trenger å skrive så mye mer. Det eneste jeg vil påpeke er at lyden i stereoanlegget er svært klar balansert og fin. Virkelig et stort pluss her med bra stereo.

Android Auto må jo nesten skrives som en test for seg selv. Men jeg må nesten skrive noen ord om det her også. I skrivende stund er ikke «aa» (les android auto), ikke sluppet for norske brukere. Så her krevde det litt søking. Ettersom den andre bilen vi allerede har bestilt, har «aa» hadde jeg allerede gjort litt undersøkelser og viste hva jeg skulle søke etter. Noen velvalgte trykk senere hadde jeg «apk» filen til «aa» lastet ned og installert. Jeg skulle ønske at man fikk den fulle funksjonaliteten av «aa» kun over bluetooth, men det er nok foreløpig en ønskedrøm. Her måtte jeg frem med usbkabelen til telefonen. Men så snart denne var på plass var «aa» også i gang. Ettersom jeg hadde noget begrenset tid med bilen fikk jeg ikke utforsket dette så mye som jeg kanskje ville, men ved første øyekast så dette ut til å virke særdeles bra. Spotify integrasjonen ble enda bedre, telefonopplevelsen var nå som å bruke telefonen i hånda, og det samme med google maps. Se noen bilder av «aa» her

Rekkevidde

Nå kommer vi jo kanskje til det alle har ventet på, jo rekkevidden. På sine websider er Ford litt tilbakeholdne med hva de mener er antatt rekkevidde på denne bilen. Men etter litt søk, finner man ut at oppgitt rekkevidde er 225km. Noe som er helt ok etter min mening, og mitt behov. Etter en del kjøring på motor vei og småveier endte jeg må å komme ca 120km, det sto da igjen 80km på telleren, men middagen kalte, så da måtte bilen parkeres. En middag ble fortært og litt sofatid ble nytt, før mitt besøk, og «co-pilot» måtte kjøres hjem igjen. Med 80 km på telleren satte vi nesa mot snarøya. En tur som er ca 35km. Ved ankomst på snarøya hadde vi 30km igjen. Altså for lite til at jeg skulle komme meg hjem igjen. Men relativt km for km i forbruk på denne turen. Da er vi altså oppe 155 kjørte km, og 35 igjen. Med en oppgitt kjørelengde på 225 km, er jo da ikke 190 så ille. Nå skal det også sies at de første 100km ble kjørt med en litt tung fot for å teste akselerasjon og veigrep, etc. Men med 35 km igjen tok jeg ikke sjansen på å kjøre hjem igjen, og tiden var inne for å teste hurtiglading. På statoil snarøya er det lade stasjon og tiden var inne for min første hurtiglading. Dette med delt hell. Uten å være erfaren i hurtig lade verden måtte det ringes til support før vi fikk igang ladingen. Men vi fikk den i gang tilslutt.

Sist men ikke minst

Dette her var kanskje noe av det aller kuleste jeg har sett på en bil i hele verden! Jeg greier virkelig ikke sette ord engang på hvor kult dette var. Det er nemlig dørbeskytter på alle dørene. Noe så grusomt tenker sikkert noen etter å ha sett bildene under.

Men vent må litt!! Hvor var disse på bildene med døren igjen? Helt riktig! De var borte. Dette er nemlig dørbeskyttere som forsvinner når du lukker døra. Se her:

Reklame:

En gang til, men denne gangen bakdøren.

Wooooow! Jeg har virkelig ikke ord for hvor kult dette var. At ikke Ford har markedsført dette noe mer kan ikke jeg skjønne. Jeg fikk virkelig en «teknogasm» når jeg så dette. Haha. At ingen har gjort dette før? Hos oss har det vært et problem ved barnehagen / skolen at foreldre og barn slenger opp dører på trange parkingsplasser og lager ekle bulker. Denne løsningen burde virkelig vært påbudt i alle biler. Helt vanvittig fantastisk rått var dette! Og med disse ordene så sier jeg takk til Røhne Selmer for lån av bil, og takk til deg som leser for å ha lest hele innlegget.

Følg med på Mannblogg.no for flere elbil tester og andre spennende ting.

 

P:S: Selv om dette innlegget kanskje virker sponset er det jeg som har dratt til Røhne Selmer og bedt om å få prøve denne bilen da jeg faktisk vurderer å kjøpe meg en elbil. Jeg har ikke fått noe som helst for å skrive dette.